Projeksjon: Veien til et optimalt tannrøntgenbilde

Som med alle bildeanalyser er det viktig å kvalitetssikre at bildet inneholder så mye informasjon som mulig. Tilsvarende gjelder også Boneprox analyseverktøy for å analysere digitale røntgenbilder. Det er derfor viktig når du laster opp et bilde i Boneprox-portalen for analyse, at projeksjon, vinkel og eksponering stemmer overens med retningslinjene nedenfor. Metoden er utarbeidet med at røntgenbildene, er av slik kvalitet som kan brukes til å gjøre ulike diagnoser. For å se om bildene er gode nok, kan du se på dem på en histogramskala og se om de er innenfor det godkjente området for et godt bilde. Både eksponeringstid og området er viktige faktorer for et optimalt bilde.

Et av tannlegens viktigste diagnostiske verktøy er røntgenbildet. God kunnskap er avgjørende for sikker diagnostikk. Utviklingen i røntgenteknologi har gått fort de siste årene. Den digitale teknologien brukes av et stort flertall, men overgangen fra analog til digital teknologi har ført til noen utfordringer. Dette gjelder spesielt når du bruker sensorer som er vanskeligere å plassere enn de analoge bildene. Men det har også økt mulighetene for rask og sikker diagnose. Volumtomografi eller CBCT, conebeam computertomografi, har også blitt mer tilgjengelig både i spesialistklinikker og hos den private tannlegen. Dermed er det flere metoder å velge mellom og muligheten til å få mye mer informasjon fra utredningene. Det er derfor også behov for mer kunnskap om hvordan man optimaliserer røntgenteknikken. Det er lett å fokusere utelukkende på tennene og overse tilstander i for eksempel andre deler av kjevebenet. Tannleger er også ansvarlige for funn som ligger utenfor området vi ønsker å studere før en behandling. Det kan derfor være greit å ha tilgang til en spesialist for en «second opinion», som du enkelt får fra Boneprox og våre tilknyttede spesialister innen tannrøntgen og oral medisin. Boneprox gjennomfører også tolkningskurs i panoramarøntgen og CBCT.

Når den digitale røntgenen og sensoren ble tatt i bruk, betydde dette at man kunne framkalle røntgenbilder raskere enn når det gjaldt film. Men som med all ny teknologi er det både fordeler og ulemper, også når det gjelder sensor og bildeplater.

  • Sensoren kan bruke kortere eksponeringstid enn bildeplater og film. Ulempen er at det kan være vanskelig å plassere sensoren slik at bildet av tenner og vev blir optimal i diagnosen.
  • Bildeplaten har samme detektoroverflate som en film, det vil si større enn sensorens overflate av sensoren. Det er også mindre følsomt for eksponeringsvariasjoner, noe som blant annet betyr at det er mulig å få et godt bilde av den marginale beinkanten til tross for store tetthetsforskjeller.
  • Vanlige fordeler med de to teknikkene er at bildene kan forstørres og for eksempel kan kontrast og lysforhold i bildet bli endret, noe som letter diagnosen. Når kontrasten er økt, kan strukturer og patologi vises tydeligere, og når det er redusert, kan man se for eksempel benmarger som vokser inn i alveoliene. Et viktig spørsmål i diagnostikk er: Hva vil jeg vite? Neste spørsmål: Hvordan finner jeg det ut? Er det kanskje nødvendig å bruke panoramarøntgen- eller CBCT?
  • Panorama-røntgen gir god oversikt. Det er enkelt å ta bildene, men de kan være vanskelig å tolke fordi de ulike strukturene kan gå over hverandre. Detaljene i bildene kan være redusert og må ofte kompletteres med intraorale bilder eller CBCT.
  • Panorama-røntgen er bra for å se endringer som er for store til å oppdage på små bilder, for eksempel cyster og svulster.
  • God hjelp til å vurdere beinhøyde før omfattende implantatbehandling, selv om beinbredden eller kvaliteten ikke kan vurderes, og i tilfeller hvor pasienten har problemer med å åpne munnen tilstrekkelig for å kunne foreta en intraoral røntgenundersøkelse.
  • God for diagnostisk vurdering av visdomstennene i underkjeven før en kirurgisk prosedyre, selv om dette også gir et overblikk og ofte må suppleres med intraorale bilder eller CBCT.
  • Bra pedagogisk verktøy; man kan vise pasienten hvordan den orale statusen ser ut. Basert på informasjonen på bildet, kan tannlegen da avgjøre om det er behov for ytterligere røntgenbilder for å få detaljert informasjon.
  • Et problem som noen ganger oppstår, er at luftspalten mellom tungen og gommen blokkerer området du ønsker å ser nærmere på. En enkel måte å forbedre diagnosen i overkjeven er å be patienten å holde tungen opp mot gommen.

Når ikke tilstrekkelig informasjon oppnås ved vanlig røntgen, kan CBCT være det neste trinnet. CBCT-teknologien gir skarpe bilder i et lite område, i tillegg til 3D. Spesielt verdifull er teknikken i det øvre kjeveområdet hvor intraorale bilder ofte er vanskelig å tolke. Stråledosen er høyere enn i de andre røntgenteknikkene, og forskriften krever at en spesialist i odontologisk radiologi skal sikre at utredningene er berettiget og optimalisert. Det bør også være en ansvarlig strålefysiker knyttet til virksomheten.

CBCT er en teknikk som vil bli vanligere innenfor tannhelsen i fremtiden ettersom den skildrer hardt vev godt og det er vanligvis tenner og kjeveben som er mest interessant for tannleger.

Hvilke faktorer kan styres?

  • Styrke av elektrisk strøm (mA)
  • Spenning (kV nummer)
  • Eksponeringstid (S)

For eksempel, for å ta et godt bilde for trabekulær strukturanalyse (bentetthetsanalyse), bør man ikke være ha for høy tid (se under):

  • 6mA
  • 70 kV
  • 0,8 s

Verdiene avhenger også av klinikkens merke på røntgenapparat og sensor / bildeplate.
De fleste har standardinnstillinger for bitewing, og da kan du redusere tiden.

Over/Undereksponerte bilder:

Det er viktig at bildet er kalibrert og tatt i henhold til «eksempelbilde» på siden der du laster opp analyse. Dette skyldes at analysverktøyet er følsomt for over og undereksponering.

Eksempel:

Hvis bildet er overeksponert, kan dette resultere i en lavere verdi, og hvis bildet er undereksponert, kan dette påvirke verdien til det høyere. Se også eksemplet nedenfor.

Histogram:

Projeksjon:

Skal man finne det man leter etter, trenger man et bilde med bra kvalitet. Trabekelstrukturen skal analyseres i riktig område, mellom 4 og 5, og sensoren skal plasseres parallelt med mandibelen.

Vinkelrett:

Senk sensoren til et vinkelrett plan er nådd. Bildet skal alltid være vinkelrett. Røntgenholder anbefales.